logo S/Y KO-KO
Date: 29 Jan 2014 22:18:46
Title: Handledag.

Etter en effektiv morgen med mye klesvask var det å sluke et par knekkebrød før handlebussen inn til Colon skulle dra kl 12.45.
Vi hadde vært så heldige å få 2 av de 12 plassene på bussen.
Det er kun reservert 2 plasser til hver båt, så gutta ble igjen i Ko-Ko for å skru på plass de siste delene og drenere båten for vann.
Anita og jeg dro avsted med lang handleliste.
Bussen humpet avgårde på dårlige veier, det var nærmest som å kjøre på en bred sti gjennom regnskogen.
Plutselig dukket det opp et trafikklys midt i skogen.
Vi var kommet til kryssingen av kanalen.
Rett til høyre for oss dukkket det opp en 300.000 tonner med mengder av containere ombord.
Den hadde forkjørsrett og var i ferd med å forsere siste sluse før Atlanterhavet, Gatun locks.
Det var fasinerende å sitte inne i en liten minibuss og se det kjempeskipet passere rett foran nesen på oss.
Deretter var det vår tur til å krysse kanalen.
Etter enda en halv times kjøring svingte bussen plutselig inn på en kjempeparkeringsplass og vi var tilbake i sivilisasjonen.
Der var det en kjempemall.
Vi hadde 90 minutter til bussen skulle gå tilbake, så her var det å raska på.
Anita og jeg utstyrte oss med hver vår handlevogn, og mens vi systematisk jobbet oss gjennom reolene vokste varehaugene i begge vognene.
Vi rakk gjennom kassen med god margin og ble stående utenfor å vente på bussen sammen med andre World ARC deltagere.
Utifra mengden matvarer vi hadde med oss tilbake, ser det ikke ut som vi kommer til å sulte før vi er langt ute i Stillehavet.
På hjemveien ble vi igjen stoppet av rødt lys ved kanalen, men denne gangen fikk vi kjøre først.
Det var ganske skremmende.
Kjempeskipet sto med bauen rett før sluseporten og raget mange meter over oss der vi sakte kjørte forbi mens slusevannet fosset ut av porten.
Vi rakk over før slusen ble åpnet - dette er jo noe de gjør over 40 ganger daglig så de har nok full kontroll.
Det var også spennende å se utgravingene til den nye, og enda større, Panamakanalen som skal åpnes om ikke så altfor lenge.
Portene til kanalen var allerede kommet fra Italia. De er enorme der de står midt ute på et gjorde og venter på å bli innstallert.
Ufattelige dimensjoner.
Panamakanalen har 100 års jubileum i år.
Vi kom oss väl tilbake til Shelter Bay Marina. Det utrolige er at vi fikk plass til alle disse matvarene i Ko-Ko også.


Diary Entries