33:24.728N 015:54.535W

 

Nok ei svart natt på havet er over, og en ny dag er her. Og hva skjer......ingen ting! Tror jeg dropper å beskrive forholdene til det kjedsommelige. Kort sagt: FANTASTISK. Natta gir tid og rom for refleksjoner. En opplever seg så ufattelig liten når båten i ti talls timer beveger seg mykt gjennom lange dønninger. Ikke en båt, et lys eller noe å se på flere dager. Skipperen sover avslappet på benken ved siden av meg mens jeg speider i dypet og kikker oppmerksomt på radaren. Ingen ting! Så plutselig er det noe som markeres. Men hva? Ser ikke lys fra andre båter, og med min manglende erfaring i å tolke radar vekker jeg skipperen for å hjelpe meg å tolke signalene. Vi ser en svart sky babord som trolig inneholder så mye vann at det gir utslag på radaren. Den paserer i god avtand, og vi seiler videre uten regn i håret. Jeg fortsetter observasjonene med musikk i øreklokkene hjelper meg å få natta til å gå. Med så god tid får en virkelig tid til å lytte på tekstene, og virkelig reflektere over kloke ord fra gode poeter. En av dem er Odd Børretsen som gjennom sin Sjømannsvals setter ord på livet sett gjennom en sjømanns øyne. Har lyst å refere litt fra hans tekst:”Livet er kjølig og mørkt som grumsete vann, det gjelder å holde seg flytende så lenge en kan. vi lever i livet og verden er farlig og våt.  Du er bare trygg når du ferdes i båt. “ Kanskje noe å tenke på når angsten for havet av og til banker på. Og når det går sakte med seil, og utålmodigheten banker på sier Børretsen videre;”Jeg seiler så seint det går ann, for turen tar slutt når jeg kommer i land”  Nå skimter vi Porto Santos i det fjerne. Deilig å se land igjen. Over og ut fra Satelitt telefon fra QuietPlace.