Ellers har vi fått i gang autopiloten igjen på et vis. Vegard utlovet gratis Guiness hele fredag kveld til den eller de som kunne fikse instrumentet, så det ble en ekstra motivasjon. Kontrollpanelet og kretskort ble derfor nok en gang demontert og tørket både med føner og i “badstua” på toalettet forut (vi kjørte varmeren) i flere timer. Deretter monterte vi det opp inne i cockpitbenken på babord rett ved autopilot-computeren for å unngå ytterligere fukt utendørs. Skjermen viste fortsatt ingen ting (men ga lydrespons på tastetrykk), så vi prøvde å kjøre rortestene i blinde slik manualen sa vi skulle trykke. Dette virket ikke. Vi kom da på at vi kanskje kunne “hacke” oss inn via kartplotteren og iveren var stor da vi fant noen skjermbilder vi trodde kunne hjelpe oss. Spenningen var stor da vi prøvde “Rortest – ved kai”. Skuffelsen ble desto større da mye sjø gjorde at testingen feilet og vi slukøret måtte sette fart igjen – uten autopilot. Ved vaktskifte kl 0100, i tåke tykk som grøt og null vind, hadde sjøen heldigvis lagt seg mer og vi prøvde igjen. RORTESTEN FUNKET!!! Gjett om gleden var stor!

 

Det er utrolig deilig å ikke stå å holde i rattet hele tiden – særlig når vi bruker motoren. Nå har autopiloten funket igjen i 1,5 døgn, så vbegynner å tro at det skal holde helt inn. Så får Vegard være glad at skipperen i utgangspunktet ikke liker Guiness i det hele tatt, så han ryker nok ikke på noen smell økonomisk med sin lovnad.

 

Ellers uttrykkes det litt vemodighet om bord for at en flott tur nå går mot slutten. Det ble derfor foreslått en ekstratur rundt Irland, men det virker som at koner/kjærester hjemme frister mer for samtlige 4 sjømenn om bord.

 

Frode