Kulingen som traff oss gjorde at vi nesten la oss bi i går. Vi heiste stormseil, og motorseilte veldig sakte neste rett mot vinden. Dette for å unngå de største påkjenningene på båten, samt bevege oss i en retning der vinden igjen skulle bli fordelaktig for oss først. Spenningen var også stor for 2 av mannskapet som debuterte med “Real Turmat”, da vi droppet de ambisiøse middagsplanene. Hans Petter sa det slik at han skjønte hvorfor vi hadde det med på en slik tur, men foretrakk pølse i lompe når han skal på tur i marka

 

Natten har forløpt uten den store dramatikken med vårt velfungerende dobbelvaktsystem. Det betyr at vi nå til enhver tid har to i cockpiten, i motsetning til vanlig da det bare er en. Ved midnatt hadde vinden dreid og løyet såpass at vi kunne kunne skru av motoren og forsiktig starte å seile igjen.

 

Nå ligger vi i ytterkanten av kulingområdet, men har fått vinden enda mer fra siden, så vi kan sløre med god fart. Fortsatt tar vi det relativt pent, og sikter rett til babord for høytrykket foran oss, slik at vi forhåpentligvis kan få lette medvinder noen dager. Vi har litt mer dødgang i styrbord ratt enn det som er normalt, men har ikke lyst til å begynne å skru på styrevaierene før det løyer litt, så i mellomtiden bruker vi babord ratt og vindror-modusen på autopiloten som fungerer veldig fint.