Så kom andre natten og skipperen lurte på om det var greit at vi nå stod alene til rors! Det kom litt brått på, men Terje sa glatt “ja” og jeg kunne ikke være noe dårligere så “jada, no problem”. Terje er jo vandt til å seile alene mens undertegnede alltid har vært to til rors om natta. Here we go! Jeg lå i salongen og ventet på at klokka skulle bli 02.45 og purring. Det hørtes ut som det blåste godt der ute, det smalt stadig vekk i forskipet da bølgene slo inn i skroget og “vi kjørte heis” i Atlanterhavet. Så kom Terje og vekket meg – jeg er klar! Først komme seg opp av benken i salongen og inn i forpiggen babord, som er min lugar. Heisen går og det er om å gjøre å få seg shorts og skjorte uten å stange i veggen eller på over ende inn i dusjen, hvor alle grønnsakene ligger. På med vesten og sikringslina og hodelykten – så tar jeg peiling på trappene opp i cockpiten. Der sitter Terje rolig og klar, jeg er litt skjelven men får med meg siste instruks og vind, kurs og omkringliggene båter som vi ser på “plottern”.

Vinden er litt økende akkurat i vaktskifte og skipperen kommer også opp og lurer på om vi skal reve eller rulle inn genoa. “yeah, right” tenker jeg i mitt stille, men vi konkluderer med å ikke gjøre det og “stå han av”. Så overtar jeg sikkerhetsutstyret i tilfelle jeg faller over bord. Jeg sjekker “100” ganger at det funker...Også legger de seg og jeg sitter mutters alene der oppe med havet, stjernene og “skumle” skyer som truer fra vest. “Er det noen sterke byger? De ser så svarte ut i mørket. Eller er det hvite kumulus skyer?” - tenker jeg i mitt stille.

 

Men allerede nå etter 15-20 minutter finner jeg roen. Stjernene skinner, og jeg ser at månen er på vei opp i øst. Jeg setter meg helt akter bak styrbord ror, setter meg fast med lina (“jeg skal i hvert fall ikke over ripa på min vakt!”). Vinden er mild og stabil og morilden spiller i bølgene. Nede i salongen er det red-ligt district (rødt lys for ikke å ødelegge nattesynet), gutta sover godt tror jeg – høres slikt ut i hvert fall...Jeg tar meg et deilig eple og setter meg ut igjen. For en flott seilas – havet har meg nå.

 

Jeg purrer Anthon 05.30 for neste vakt 06.00, og det har lysnet – snart står solen opp.

Havet ligger ganske flatt i dag, det har løyet, og alle seilbåtene i området bestemmer seg for å rulle inn genoa og motorseile. Det blåser litt opp, og midt på dagen i dag får vi en styrbord/babord situasjon midt ute i Atlantern – der kommer “Vildensky” opp på styrbord side og krysser foran oss med et par båtlengder. Gutta ombord på “Vildensky” er studenter, 4 gutter med langt, lyst hår, som minner meg om 4 gode venner 28 år tilbake i tid da jeg sist krysset Atlanteren. Nå vinker de til oss og smiler etter å sett hekken vår i nesten 3 døgn. Nå er de forbi! Men vi skal ta dem til slutt!

 

Det viktigste ombord, etter sikkerthet og godt kameratskap, er maten! Skipperen valgte riktig dag som sin byssevakt, og dermed har han også disket opp med nybakte rundstykker til lunsj, og en bedre indisk kyllingrett til middag. Om to dager er det min byssevakt, og da håper jeg også at havet ligger “flatt”. Hvis ikke blir det “Rett i koppen” eller “Real turmat”. Og om litt er kaffen klar, og med 5 kg sjokolade ombord er det bare å late som om det er lørdag- og søndag hver dag.

 

Så har jeg debutert som “blogger”!

Hans Petter