Varm sjokolade
Flow
Mon 7 Jul 2014 14:56
I dag er det nok en trist og grå dag. Litt småregn ligger i luften hele tiden. Hva skal vi så finne på for å kunne skille denne dagen fra den i går og den i morgen? Svaret er varm sjokolade. Vi hadde kjøpt en kule med sjokoladesubstans tenkt til dette bruk på Tobago, og nå var tiden til å finne den fram. Jeg er veldig påpasselig med å kalle det varm sjokolade og ikke kakao. Det lærte jeg av min bestemor når jeg som liten pike kom på kjøkkenet med den tomme koppen og takket for nydelig kakao. Jeg husker ennå den vantro forundringen i blikket hennes da hun måtte fortelle meg at dette jo ikke var kakao men varm sjokolade! Jeg tror aldri det har vært serevert en eneste kopp kakao på Laura Moen kjøkken. Der var det bare varm sjokolade som gjaldt. Laget på H-melk, naturligvis. Allerede den gang lærte jeg meg å sette pris på ekte vare. Og det er jo virkelig mye mye bedre med kokesjokolade i melken enn kakaopulver. Spesielt når den blir servert på Laura Moens kjøkken. Varm sjokolade alà Tobago ble heller ikke verst, selv om den var basert på langtidsholdbarskummet melk og jeg glemte å røre sjokoladesponene jeg skavet av klumpen ut i kokende vann først. Da koppen var tom kunne jeg i bunnfallet kjenne rester som hadde konsistens som malt pinne. Det første som slo meg var at vi hadde kjøpt eventyrsjokoladeblanding med innhold som også kunne blandes i tobakken hvis man heller ville ta seg en røyk. Aldri godt å vite med de gutta der. Men da jeg i grunnen kjente meg nogenlunde normal i toppen, var konklusjonen at det nok var malt muskat.
I løpet av natten dreide vinden til platt lens. Da fikk vi satt genoa på bom og storseilet ut til andre siden. Vinden spaknet også, så det var en god periode hvor hastigheten bare lå mellom tre og fire knop. Men sjøen roet seg også, og det ble tilnærmet behagelig om bord. Utpå morgenkvisten kom det en vindøkning og vinden dreide også ganske plutselig et par grader. Det var akkurat de gradene storseilet trengte for å hive bomen over til motsatt side. Preventeren (tauet som vi har festet til bomen for å forhindre at bomen farer over til andre siden) holdt først stand, men før vi fikk skuta tilbake på kurs klarte ikke sjakkelen til blokka til preventeren mer, og bom og preventer føk over i full fart til andre siden. Det skal helst ikke skje for mange ganger, for det er sterke krefter ute og går. Det gikk heldigvis bra denne gangen også.