Mot varmere strøk

Flow
Tue 11 Feb 2014 11:25
21:43.44S 001:45.64E I natt var første natten siden vi startet på Det indiske hav at jeg kunne sitte nattevakt ute uten den såkalte seilburkaen, offshore bukse og jakke fra Musto. Det var en befrielse. Med seilburkaen inkludert en rekke lag med ull, fleece og dynestoff, har jeg følelsen av å gå rundt som en astronaut på månen eller michellin mann der de ferdes. Ikke veldig bevegelig, med andre ord. Og merkelig nok blir det kaldt likevel. Det vil si, inntil du må fram på dekk og rigge spribomen og rulle inn og ut alle seilene. DA er det ikke kaldt lenger, det kan jeg love! Men i natt var det altså veldig behagelig. Det begynner i tilleg å bli ganske mye måne. En av fordelene med å nesten ikke bevege seg av flekken er at du garantert får med deg en periode med fullmåne.

I dag har vi stort seg drevet rundt med fulle seil i litt over 2 knop. Man kan bli litt rastløs av slikt. Derfor var det stor glede da AIS-alarmen plutselig begynte å pipe. De aller fleste større fartøy i dag sender ut AIS-signaler, og det gjør at vi får dem opp som kontakter på kartplotteren vår. Camilla blir da gjerne veldig pratesjuk på mine vegne. I dag maste hun så mye på at jeg skulle kalle dem opp på VHF at jeg rett og slett var nødt til å gjøre det for å få fred i båten. Hun ville aldri gitt seg. Jeg forsøker frebrilsk å få henne til å kalle disse båtene opp selv siden hun er så pratesjuk, men det er ikke snakk om. Hun insisterer på at jeg skal gjøre det. Men det ble ganske artig. Først snakket jeg med en indisk tredjestyrmann som slett ikke var snakkesalig i det hele tatt. Fem minutter senere hadde tydeligvis kapteinen selv kommet på bro og han kalte opp oss igjen. De var lastet med kull og seilte fra Canada til Japan via Singapore. Det ble en riktig så hyggelig og lang samtale. Vi var de første det hadde snakket med siden de forlot Canada, og for en kaptein som ikke selv går vakt tenker jeg han var like rastløs og pratesjuk som Camilla. Han lurte til og med på om vi trengte mer vann og ville ha vann fra dem. Det er nesten slik at vi burde sagt ja bare for å hjelpe oss alle ut av kjedsomheten og få en eksotisk notasjon i loggboken.