Posisjon kl 0530 UTC: 28:20.10S 138:46.74E COG 255 SOG: 3.7 I dag har jeg
ikke tenkt til å skrive noe som helst om været. Jeg begynner rett og slett å
bli litt lei av været. I dag har vi heller forsøkt å sette oss inn i
hverdagslivet om bord på Hero. I dag har vi tatt for oss et viktig begrep
for Herofamilien: søndagsfrokost. Det er et rituale som går igjen hver
søndag. UTEN unntak, det sørger ungene for. Det er ikke en hvilken som helst
frokost, det er nemlig veldig strenge regler for hva denne skal inneholde.
Det skal være stekt egg, det skal være tomatbønner og det skal være stekt
luncheon meat fra boks. Luncheon meat har merkelig nok i den senere tid
blitt akseptert byttet ut med stekte pølsebiter, også fra boks. Allerede på
lørdag begynner Selma og Magnus å snakke om søndagsfrokost. Til tider kan jo
livet som langturseiler være noe uforutsigbart, også på søndag. Kanskje blir
det plutselig avreise til en aktivitet før noen har begynt å tenke på å
finne fram bokseåpneren. Da er det trøbbel på Hero. De har ikke spist
søndagsfrokost. Jeg husker en gang Lotika måtte sent på kvelden fyre under
grytene, selv om kveldmaten tidligere på kvelden ble spist på en restaurant
etter at hele søndagen hadde gått slag i slag. Selma ville ikke legge seg
før det ble søndagsfrokost. Det er nemlig mulig å redde dagen så lenge
søndagsfrokosten blir servert på et annet tidspunkt. Det er ikke et
alternativ IKKE å servere søndagsfrokost.
Vi har altså i dag hatt søndagsfrokost på Flow. Vi gikk for den
tradisjonelle varianten med Luncheon meat. Skal det være så skal det være.
Jeg må innrømme at søndagsforkost har store liketstrekk med Cowboyfrokost.
Tror derimot ikke jeg skal begynne å diskutere navnet med Selma. Det er jo
søndagsfrokost. Det smakte slett ikke verst, tatt i betraktning at Camilla
på død og liv ville lage traktekaffe i rullende sjø. Hun måtte da stå å
holde på termos, filter og varmtvann helt til alt vannet hadde rent gjennom
filteret. Det tok akkurat nok tid til at maten ble kald. Men det ble
søndagsfrokost like herlig.
