Flow's Web Diary - SNAP! Hele genoaen plask rett i havet

SNAP! Hele genoaen plask rett i havet

Flow

Tue 17 Sep 2013 09:51

16:15.85S 078:22.10E.S øndagvar vi fornøyde med å ha fått reparert genoaen og syntes den fungerte fint i noen timer før vi igjen rullet inn og satte hardværsfokka da vinden økte og ble stabil på 11-12 m/s. Den fikk ikke mange timene i manesjen denne gang, men det så ut til at reperasjonene vi har gjort hold. I går var vi lei av å holde under 6 knop, så vi bestemte oss for å rulle ut noe a genoaen for å se om den kunne levere varene. Jeg stod framme på dekk og fikk samlet sammen hardværsfokka mens Camilla og Nora styrte tauene i cocpit. Jeg ropte at de kunne rulle ut genoaen, og idet den var i ferd med å fylles med vind, hnørte jeg en “spioong” fra mastetoppen og hele genoaen deiset rett i drinken. Dejavu! Dette har jeg vært med på før. Camilla fram på dekk og vi fikk dratt den druknede katta inn på dekk. Hva skjedde der? Noe røk i toppen. Akkurat det samme skjedde da vi var på vei ut på Stillehavet. Da røk wireklemma i knekken der den går inn i masta. Da var vi heldigvis kun en time fra øya vi forlot, og vi hadde Lotte om bord som glatt spleiset wiren på en-to-tre. Var det denne spleisen som var gått opp? Neppe. For det første er Lotte en SKIKKELIG matros fra skutemiljøet som KAN slike ting. For det andre hadde jeg tittet på den da vi tok ned genoaen, og den holdt fortsatt mål. Det var ikke Lottes spleis. Det var derimot hurtigsjakkelen som fikk brudd i svivelen sin. Rett av! Ikke bra, og helt umulig å inspisere på forhånd.

Enten kan wiren smettet inn i masta igjen slik den gjorde sist, eller så kan vi ha vært heldige. Uansett fikk det vente til morgedagen. Jeg vet at jeg i hvert fall ikke skal opp i noe som rager høyere enn min egen høyde i disse bølgene, men hvis Camilla insisterer skal jeg nå sveive henne opp så hun kan inspisere. Hjoar wiren forsvunnet inn i masten blir det en for komplisert jobb å gjøre i denne sjøen. Vi har jo tross alt hardværsfokka, selv om det går litt saktere.

I løpet av kvelden, når vi fikk tenkt oss litt om, kom vi på at vi kunne bruke spinnakerfallet inntil videre. Men da vi dro seilet inn fra sjøen fikk vi øye på en gryende rift i seilet der profilen i forstaget har gnaget. Den må vi fikse før vi tar den opp. Kort fortalt fikk vi surret genoaen på dekk for natten og flengen ble reparert neste morgen (i dag). Men da vi skulle heise seilet opp igjen oppdaget vi nye latente flenger. Må bare fikses. Seilet ned igjen. Ikke bare det. I kampens hete med å få vinsjet opp genoaen, ble Nora ovverasket av en diger bølge og ble slengt inn i plexiglassdøra ned til salongen. Den sprakk i to! Vi er ikke lenger stengt ned til ZULU! Men det har vi også fikset nå midlertidig med en finerplate som passer godt under en annen finerplate som ikke passer så godt. Det får duge så lenge. Så får vi finne en plexiglassmann som kan tilvirke en ny dør der vi får låsen på også.

Etter det dårligste døgnet vi har hatt, med bare rett under 5 knop i snitt, har vi igjen satt genoa og vi holder i skrivende stund 6.5 knop. Det er for øvrig mulig jeg har tatt en Reodor Felgen-løsning på varmeapparatet. Der ser ut til å fungere høvelig nå. Kanskje går vi raskere og mindre fuktige døgn i møte?