Stengt ned til ZULU
Flow
Sat 14 Sep 2013 06:27
Da vi forlot Cocos Keeling, stengte vi hele båten ned til ZULU. Dette er et kjent og kjært begrep fra marinen, som betyr at vi stenger ned alle luker og dører, også de en helst skulle holdt åpne for komfortens del. Vi stenger også ned til ZULU. Det gjør vi fordi vi ikke ønsker en masse saltvann ned i båten hvis det skulle komme en Rasmus. Men det er ikke videre komfortabelt. For det første blir det så godt som ingen frisk luft ned i båten. Kanskje verre er det at vi må sette på platen som fungerer som dør ned til salongen. Den er stukket ned i et spor og står vertikalt, mens en horisontal luke blir trukket over nedgangspartiet. Da er det nogenlunde tett. Det som blir trøbbel er når vi skal gå ut og inn av båten. Luka over er grei skuring. Den vertikale platen derimot er hinderet. Det er dårlig ide å løfte den opp av sporet sitt i tilfelle vi akkurat da skulle slingre godt over til den ene eller andre side. Da vil vi måtte holde balansen på både oss og døra. Løsningen blir i stedet å sk ritte over. Det å "skritte over" høres så lett og ledig ut, men med full seilburka, seilstøvler og kanskje en kaffekopp eller to i hånden blir dette en aldri så liten atletisk utfordring. Og du kan vedde på at akkurat i det du er ved å få det første benet over, rutsjer skuta ned en bølgedal. Det hele ser ganske klønete ut i blant, kan jeg love.
Ellers går dag- og nattevakter sin gang. I natt fikk Nora en flyvefisk midt i fjeset. Hun ble ganske overrasket for å si det mildt. Etter det luktet hun som en havfrue. For de som tror at havfruer dufter av roser og lavendel kan jeg si at de tar feil. Havfruer lukter fisk og intet annet!
Dagvakten går med til en salig blanding av grove vitser og salmesang. Jeg vet ikke om det er et godt eller dårlig tegn at vi kan flere salmer enn grove vitser, men tar gjerne imot sistnevnte på epost hvis noen skulle ha litt for mye på lager.