4:23.02N 113:58.34E Da vi endelig var klar for å lette anker i Brunei, klarte ankervinsjen såvidt det var å dra opp kjettingen. Det var ikke bare kjettingen den dro opp, men en stor, rusten stålkonstuksjon som høyst sannsynlig var etterladenskaper etter en moring. Lenge var beste forslag på hva dette kunne være en kanon. Uansett hadde kjettingen vår slått utallige knoper rundt denne uformelige konstruksjonen. Knoper og stikk som ikke står i læreboka og som det heller ikke finnes noen åpenbare triks for å knyte opp. Stein Olav kom over med jolla, og etter en times tid med tenking og handling var elendigheten tilbake på bunn og vi kunne sette kursen videre mot Miri.
I et knapt døgn har vi seilt slalåm mellom mengder av oljerigger, konstruksjoner og fartøy knyttet til oljeindustrien. Heldigvis kunne vi seile nesten hele tiden og spare på vår dyrebare, råbillige diesel fra Brunei.
