Blogg 40 - Dag 11 på havet - Vel blåst til blåst i stykker

Katarina og Hallstein på tur - Nå med SY Sana
Hallstein Moerk
Sun 15 Mar 2020 14:11
Blogg 40 - Dag 11 på havet - Vel blåst til blåst i stykker. 

Nattevakt igjen. Av livets store begivenheter på havet kan det refereres til at dagene begynner og slutter merkbart senere. Med en kurs på rundt 270 grader går dette nesten rett vest enten vi har på vest eller ikke. Vi seiler m.a.o. vestover og det betyr at nettene bli lange uten at kulda setter inn for den eller de som tar morgen vakta. 

Etter et forslag ble fremmet for et par dager siden har nå mannskapet fått fundert lenge og vel på problemstillingen og det ble tatt en beslutning, riktig nok uten Katarina til stede, på å stille klokken 2 timer tilbake slik at vi kommer bedre i sync med naturen rundt oss. Vi er nå 9 timer etter dere i Europa. 

Vi har seilt i mer eller mindre platt lens i noen dager nå. Vi smilte bredt når vi fikk opp Blue water Runner seilet. Vi smiler ikke av det lenger. Bølgene og vinden har av uvisse grunner bestemt seg for at de ikke likte dette hvite seilet på 270 kvadratmeter. De samarbeidet så godt de kunne over en lengere periode og til slutt klarte de å revne seilet. Og ja, revnen er alt for stor og lang til å reparere med teip. Dårlig gjort av bølgene og vinden, dårlig arbeid av seilmaker ? Det blåste ikke mer enn 8 sm. 

Dagen i dag har derfor gått med til å eksperimentere med hvilken seilføring som gir oss best fart. Og etter noen ulike forsøk fant vi noe som fungerer meget godt under de rådene forholdene selv om det ikke er helt A4. Fullt storseil og halv genoa spridd på samme halser som storseilet og en liten skjæring. I skrivende stund går vi mellom 7 og 8 knop rett mot mål med denne seilføring. For dere ikke seilføre, og som ikke har tid til å studere temaet selvom dere har hjemmekontor, betyr det at to seil, både det foran og det midt på strammes inn med tykke hyssinger på den samme siden av skuta og med et avansert kosteskaft til å holde seilet foran ute til siden slik at det ikke kan stikke av til den andre siden. 

Ellers drypper det jo inn litt om situasjonen i verden. Vi blir jo litt lei oss men vi tør jo ikke å si snufs for da åker vi vel rett inn i karantenen ombord. De som administrerer World ARC også kalt yellow shirts pleier å ta oss i mot når vi ankommer nye havner og har sørget for at alle myndigheter tar oss i mot med åpne armer. Vi aner nå ikke om de har klart å fly til Marquesas i det hele tatt og vi er veldig usikre på om vi blir mottatt i det hele tatt. Vi har tross alt vært i karantene to til tre uker når vi kommer fram så det går nok bra skal du se. 

Katarina ser for seg hvite strender, bambustrær, bading og mye sol i 6 til 9 måneder fremover og ser ikke så veldig lei seg ut. Alternativet med å se flyplasser, sitte på fly, være redd for alt og alle og endelig komme hjem for så å være hjemme og ingen andre steder (ikke hytta en gang) er jo kanskje ikke så forlokkende. Det går kanskje an å få kjøpt noe maling skvetter et eller annet sted her i Franske Polynesia slik at hun kan få malt litt på stranden. Kanskje på driv ved (eller plast - det er mye lettere å finne det). Turistene står vel ikke akkurat i kø for å leie hotellrom eller leiligheter heller slik at det kan muligens forhandles om pris. Booking.com´s «vi har kun et rom igjen» tror vi ikke noe på. 

Nok en stor begivenhet. Vi så et stort skip på plotteren vår, på vår AIS. Det var bare 9,5 NM fra oss i god sikt men vi klarte ikke å se det med det blåe øyet (ikke med grønne eller brune heller for den sakens skyld). Skipet var et spøkelses skip. Det het Hai Xing. Get it? Et Kinesisk spøkelses skip med destination - «ocean». Dette var ytterst mystifistisk. Kanskje de har sent avgårde en hel kinesisk landsby på en jordomseiling for å bli friske av Corona viruset? Jeg burde kanskje ikke ha fortalt dette. Håper ikke dere får mareritt av alle de fantasiene jeg kan ha satt i gang i hodene deres. 

Ellers har vi ikke sett en skit - (hvem i all verden ønsker forøvrig det?) og heller ikke noe annet enn noen fugler og hverandre. 

Og med disse fantasifulle ord, avsluttes dagens blogg.