Vi kom oss ikke avgårde i går. Ting går ikke alltid slik som planlagt i Panama. Noe sikkerhetsutstyr skulle igjennom tollen men tollen hadde en dårlig dag og var ikke så lysten på å slippe noe som helst igjennom. Etter flere timer, mange telefoner, flere tollkontorer og masse jobb kom Skippern tilbake med utstyret. MOB utstyret som måtte erstattes ble tatt av en stor bølge i Atlanterhavet men nå er erstattere ombord. 

For den uinnvidde så betyr MOB - man over board, m.a.o. Vi har mistet en mann ut i havet og det er jo ikke så bra. Så derfor kaster vi litt MOB utstyr etter han slik at han ikke føler seg så helt alene mens skuta farer videre. Trøsteutstyret består av en hesteskobøye som man kan kose med og henge seg på for å flyte og en tilhørende mindre bøye med en 3,5 meter høy stang med lys på. Nei det er ikke for å lese men dette utstyret gjør det selvfølgelig mye lettere å finne en MOB når de som er i skuta har fått ned seil og startet motor. Øystein lurte på hva som skjer om en «woman» faller overbord og etter litt tankearbeid og diskusjon ble vi enige om at de samme prosedyrene gjelder for de. Det er greit å ha slike ting avklart på forhånd.

Pass må stemples. De må stemples når man kommer inn til Panama og når vi forlater Panama, for hvordan kan vi få et nytt stempel som bevis på at vi har kommet inn i Galapagos når vi ikke kan bevise at vi har forlatt Panama. Det skjønner jo alle, eller? Og passgubben hadde heller ingen god dag i går. Han kom om sider litt ut på kvelden og vi fikk passene ombord ca kl 21:00 og da syntes vi at vi like godt kunne ligge en natt til i havna. 

Og havna ja, det ligger noen hundre båter her og snitt størrelse er vel rundt 50 - 60 fot. Bare flotte skuter å se så langt øye kan se. Capraia hadde sett ut som en liten jolle innimellom skutene her. Mange motorbåter og mange Catamaraner. Catamaranene er ekstremt brede og kaster man et blikk inn i salongene er det mange kvadrater plass. Sikkert supre båter å bo i. 

Vi avventer nå en SSB gubbe før vi kaster loss. Hva en SSB gubbe er kommer jeg tilbake til i morgen. 

Og med disse svært kloke ord, avsluttes dagens blogg