Blogg 13 - Vi har æren i behold

Katarina og Hallstein på tur - Nå med SY Sana
Hallstein Moerk
Thu 13 Feb 2020 21:19
Blogg 13. Åpent hav. I skrivende stund har vi seilt rundt 200NM. Starten gikk flott med 30 ivrige skuter som gledet seg til flere dager i frihet på det store Stillehavet.  Alle tok bilder av hverandre og gennakere og noen spinnakere lå klare på dekk. Litt lite vind i begynnelsen, men så tok det seg opp og midt ut på natten fikk vi opp i 15 sm (for de uinnvidde 15 sekund meter vind er en kraftig kuling). Vi så flere ganger 11 knop på loggen (for de uinnvidde, veldig fort med en seilbåt) og det er ikke mange som holder følge med Sana da. 44 tonn suser ned bølgene og skuta er så stor men allikevel så liten i denne naturen. Bølgene leker lett med henne.

Vi går ulike vakter, min første nattevakt var fra 0100 til 0400. Nesten fullmåne og trolsk men samtidig var det vanskelig å holde øynene åpne. Inn i køya etter vakt. Vi ligger i forpiggen. Det føles omtrent som å ligge i en vaskemaskin, med vannlyder overalt og med slingring frem og tilbake ettersom Sana danser på bølgene. Litt uvant å sove slik og søvnen ble det vel ikke så mye av den første natten, men vi vender oss helt sikkert til det.. Ny vakt kl 10:00 og sånn går nå dagen vil vi tro. 

Gårsdagen fikk vi endelig uttelling på våre fiskebestrebelser. 3 tunfisk (eller nærmere bestemt Bonitoer) havnet på akterdekket. Sashimi til lunsj og middagen i dag er reddet. I vår naivitet regnet vi  nå med at mobbingen fra Skippern endelig skulle stoppe, men nei, da, «jeg vil helst ha Mahi Mahi» og dermed ligger presset fremdeles på fiskeessene Knut og undertegnede selvom flotte Bonito filetter er klare for grytene. Gleder meg. 

Dyrelivet de første timene etter start var noe av det flotteste jeg har sett til havs. Flere hundre delfiner svømmer rundt båten og leker seg lenge, lenge. Deretter to hval akkompagnert av store flatfiskfisk (Skater el. Lign) som hopper høyt i vannet og lander med et skikkelig magaplask (kan det være noe morsomt da?). De holdt også på ganske lenge. Til slutt noen lange tynne rare fisker som prøver å være flyvefisker uten å være det og som suser bortover vannflaten så lenge de orker.

Det var en veldig artig start på vår seilas.  Og med disse svært oppmuntrende opplevelser avsluttes dagens blogg.