Blogg 1 Dag 1 – På vei til Panama

Ja, så er vi på tur igjen.  Og dermed blir det nok til at jeg logger noen blogger igjen.  Etter flere år med forskning og forberedelse (bare tull)  har jeg denne gangen ikke tenkt å si noe om turplanene på forhånd, så dere får følge med på blogger om dere vi følge med hvor vi farter.

Dette er dag en og blogg en. Vi sitter nå på flyet mellom Amsterdam og Panama City og koser oss. Det er tydligvis lenge siden jeg har vært ute og reist med fly (og deilig er det). Det begynte med sikkerhetskontrollen, ingen pc eller ipad ut av veska, så deilig, verden går framover.  Jeg hater flyplasser men nå hater jeg de bitte, litte granne mindre. Det morsomste var imidlertid når Katarina skulle gå igjennom den automatiske passkontrollen. Styrer fælt før hun finner ut hvordan det hele fungerer og får til slutt tatt av seg brillene og sett in i kameraet, ordner litt på håret og legger hode på skakke og smiler sitt søteste smil til passgjenkjennings ruta mens jeg står på utsiden og ler så jeg holder på å tisse på meg. Og smilet hjalp nok for hun slapp igjennom uten uling og piping.

Verden er plutselig syk. Noen har funnet på å gi et influensavirus i Kina et rart navn og sier bøhh og hele verden går inn i panikkmodus. Det morsomste er at Katarina går rundt med munnbind på flyplassen og løper i sikk sakk for å unngå alle som ser kinesiske ut. Mere moro. Hun lærer seg sikkert snart nok at masken ikke skal vrenges før bruk. Aksjemeglerne er de som er lykkeligst. De skriker at alle blir syke og mange døde slik at turismen i verden går i stå, flyene går tomme, restauranter mangler turister osv osv osv og alle som har aksjer må selge som gale helt til alt blir bra om et par måneder igjen og alle må kjøpe aksjer igjen.  Og alle aksjemeglere som tjener penger på at folk kjøper og selger kan kjøpe seg nye fine biler og båter med pengene de har tjent på dette viruset. Itte noe kjøp og salg, itte no inntekt for de kara. 

Med skam å melde har vi litt skam. Flyskam er jo blitt så populært og vi skammer oss litt over at vi ikke skammer oss over flyturen. Kanskje det kommer når vi omsider skal legge oss i kveld. Da hjelper det sikkert å sikre seg med litt rødvin, tror dere ikke det ? Vi skal nemlig bo på hotell i kveld. Bristol Hotel, ja, det heter det selv om det er i Panama.  Kanskje en nordmann som hadde noen penger på en av de hemmelige kontoene her borte og måtte forte seg å kjøpe noe før futen kom?

Dagens største spenningsmoment er om vi får med oss all maten vi har med igjennom tollen i Panama. De skal være ganske strenge. Katarina har med seg masser av spesialmat, noe tørket og vakummert hjemme, men mye poser og bokser fra helsekostbutikker i Norge og Sverige med alskens rariteter. Lurer litt på hva hun svarer når tollerne lurer på hva det er. I tillegg har vi med melblandinger slik at vi kan spise godt brød om bord (om vi får det med).

Ja da har jeg røpet det, vi skal om bord (som mange av dere vet allerede) på SY Sana, en nydelig skute, HR 64 og med flotte folk om bord, les, skipper Asle og Ellen , men dette kommer vi nærmere tilbake til i de neste bloggene. Veldig spennende å se hva som skjer når vi lander men det får vi ta i morgen for her slutter dagens blogg.