Å ligge på svai, finnes det noe som er deiligere. Se natten ta overtaket på sola og få lov til å dominere noen timer. Naturen går i dvale, fuglene sover på vannet med nebbet i fjærpynten, folk hvisker i båtene om de sier noe som helst og nervesystemet blir kontinuerlig smurt med de deiligste og billigste oljer, naturen. 

Når man har opplevd noe den beste luksusen det er mulig å få, er det bare en ting som kan slå det og det er flotte naturopplevelser. Det går det ikke an å bli mett på. Den ultimate luksusen og stort sett veldig billig også. Jeg tror ikke jeg kan ha det bedre enn å ligge på svai en flott aften, se på solen som går ned og skifter farge fra gul til rødt og vinden som legger seg for å hvile. For landkrabber, det å ligge på svai betyr å slippe en jerndings i vannet, også kalt anker, som er bundet til båten med kjetting slik at båten ikke rømmer fra jerndingsen i løpet av natten og jerndingsen ikke stikker i fra båten. Da våkner man forhåpentlig på samme sted og kan ta en rolig kopp kaffe i cockpit å se naturen våkne igjen. Om dere ikke har opplevd dette, send meg en melding så skal jeg ta dere med.

Glemte for øvrig å skrive i gårdsdagens blogg om det store slaget om bord. Full krig og kaos i salongen. Tommy og jeg kjempet som besatt i et særs godt teamwork og vi vant til slutt. Dynetrekket kom omsider rundt dyna, putetrekket rundt puta og lakenet på senga. Det ble et par arr og noen såre knær, men Tommy kunne til slutt stupe i seng i rent sengetøy.

Tommy og Skippern kastet loss rett etter kl 0800 i morges og gikk litt for motor gjennom noen trange sund før vi satte seil og krysset oss igjennom Vrengen sundet og nordover. Lite vind men vi krysset tålmodig og nøt tilværelsen. Mye båter på havet og flere hvite svaner (les seilbåter) som seilte frem og tilbake i solen. Ingen hast med å komme frem, men frem kom vi og frem i dag ble Son hvor vi nå ligger på hovedbrygga og synes at det er litt for varmt, selv i shorts og T-skjorter og ja, mine shorts trenger sårt en vask nå. Alle mine klær trenger sårt en vask nå etter over to måneder på og ved havet. Nå er vi snart hjemme og det kjennes veldig rart ut, men det kommer jeg nok til å reflektere litt over i morgendagens blogg.

Son er alltid et hyggelig sted og det er det spesielt nå når solen skinner og feriefolket sitter på brygga og slikker i seg softis dekket med sjokolade og hva ellers man kan dekke en softis med, mens den smelter litt for fort og renner litt nedover på tøy og armer. Sommerflekker. Herlig. Havna er også temmelig full med lystige og feriestemte folk som surrer ubestemmelig rundt på brygga og tar en øl på uterestaurantene. Vi spiser snart skalldyr i båten kjøpt hos fiskehandleren dyr pris og ser på alle som passerer og som ser på oss villfarne unge, vakre, litt eldre menn i sin beste alder. Vi finner knapt noe å klage over. Det måtte være et ønske om at Mona og Katarina var om bord da, men vi overlever vel uten de. Og med disse velvalgte og positive ferieord avsluttes dagens blogg.