Mye vind, mye regn, fin seiling, hyggelig folk og en god havn blir oppsummeringen av dagen. Vi kastet loss fra Værøyhavn tidlig på morgenen for Katarina og sent på morgenen for Skipper’n. Litt motor i begynnelsen og deilig rolig seiling deretter. Det er bare så deilig å slå av motoren. Vi hadde lett med lys og lykter i alle bøker, på alle kart og i alle apper for å finne en passende havn før Bergen uten hell. Vi endte opp med å spørre «seilere på FB» og fikk mange svar som ble undersøkt i detalj på morgenen og vi bestemte oss for Kjelstraumen. Mer om det senere i bloggen.

Vi nærmer oss klart en storby. Masser av motorbåter som suser forbi i alle retninger og alle har et målrettet blikk, bekymret uttrykk i de bestemte ansiktene, høye skuldre, mye diesel som skal forbrennes og tydeligvis dårlig tid og det er jo ikke så rart. De har jo ferie og må få mest mulig ut av den så da blir det vel mye stress da, selv i kuling.

Atmosfæren på sjøen er en helt annen her enn nordpå. Der oppe satte de ned farten og nesten stoppet og vinket ivrig, men i dag var det full fart, lukke seg inne i stygge kalesjer, fullt varmeapparat, se en annen vei p.g.a. den dårlige samvittigheten de sikkert hadde fordi de sneiet Capraia i full fart og skapte store bølger og dermed gjorde det ubehagelig for oss.  Men vi smiler overbærende, vinker søtt og koser oss i imponerende natur i regnet og med vår behagelig fart på 5 til 7 knop i medvind. Og i dag kunne jeg til og med synge Summer Holiday uten å få munnen full av vann fordi regnet kom bakfra, hurra.

Mye regn, ingen fare for å bli solbrent i dag nei. He,he så får vi ikke heller ikke sår på leppene, må bruke sårsalve og dermed bli utestengt fra seil livet i 12 måneder og bli hovedattraksjon i pressen p.g.a. doping. Kjør på Therese, vi støtter deg i galskapen.

Har dere hørt om kongestatuen som er plassert på Skjerjehamn? Den er stor, staut og stygg,  men kunstneren (som synes den er pen) og han som eier kroa (som vil ha mye PR) er kjempefornøyd. Det var mye avisskriverier om den i sin tid. Slikt skrives det ikke noe særlig mer om nå. Nå er det Trump junior som har hemmelige møter med rike Russiske damer for å snakke om hvordan pappa kan snakke stygt om Hilary og komme inn i det hvite hus som er hovedtema. Det står ikke noe særlig om det i lokal avisa.

Vi passerte selvfølgelig Mongstad på turen og var i ferd med å innlede en krangel med en gasstanker på vei ut (kanskje den var Russisk den også), men hun var litt større enn oss, pen og rødmalt som Russiske damer ofte er, og med farlig last så vi lot henne være i fred.  

Nok en dag med masser av fiske oppdrettsanlegg. Vi ser store og små fisker som hopper og spretter i små trampoline lignende kurver langs hele kysten. Hvorfor i all verden hopper de og spretter så mye? Er det ungdommelig kåthet eller jakter de på små matbiter med masser av antibiotika som spruter ut av foringsanleggene og som får de til å bli større og sterkere enn pappaen til naboen.  Det kan umulig være en idrett de holder på med for da hadde de jo blitt dopingdømt de også og blitt slaktet før tida og da blir jo de små «Jappaneserne» og de store «Russærne» (slik vi så vakkert utrykker det i Østfold) lei seg for de vil jo kun ha stor fisk, i hvert fall Russærne.

I skrivende stund har vi nå kommet fram til Kjelstraumen som er en uoppdaget perle. Riktig nok blåser det liten kuling i havna men med snuta i riktig retning (ikke min nei, men Capraia’s) ligger vi fint. Vertshuset på Kjelstraumen har aner fra 1600 tallet men er nyoppusset og flott. Stedet kan anbefales. Flott innredning og en hyggelig og søt Russisk (tror vi servitrise) som ikke var rødmalt. Se bilde (nei ikke av dama gutter, men innredningen, jenter).

Det er også helt klart at vi har kommet til et nytt fylke. Folk kom ut av båtene i regnet for å hjelpe til med tilleggingen og kroverten kom og ønsket oss velkommen. Alle var pratesjuke og hyggelige. Det er tydelig at vi er i et nytt fylke og nære Bergen. Vi klarte så vidt å komme tilbake til båten etter en tur på land. Vi skjønner nesten alt de sier også.

Og til sist og siden jeg er i det filosofiske hjørnet, deler jeg gjerne et sitat fra min gode venn Geir;  «Om det ikke hadde vært skyer i dag hadde det vært pent vær» og med disse innsiktsfulle og kloke ord, avsluttes dagens blogg.