Se det ja, nå er grasnettet (les grønnsaksnettet) fullt igjen. Kiwi lå 10 meter fra båten i Ålesund. Er det virkelig så bra med alt dette graset, vi har jo ikke en mage med fire rom som kua til bearbeiding og enda er kuene en av de største miljøbombene med all metan gassen de deler med atmosfæren. Hva med alle menneskene som spiser gras. Det er kanskje metan vi slipper ut også? Kanskje denne forurensningen blir det nye i programmet til Miljøpartiet. En prompeavgift, eller en prompefri sone i sentrum av de store byene kanskje? Kanskje det er astmafremkallende? Har noen forsket på det mon tro? Her er det nok en stor forretningsmulighet, omdanne denne gassen til noe godlukt i form av et filter som blir et obligatorisk truseinnlegg og da kan man jo også lage en luksusutgave som tar bort lyd også selv om mange er flinke til å slippe de ut på tøfler.

Nå, ja. Det ble en liten tur på polet også. Derifra kommer det ikke noe forurensning.

I løpet av nattens mulm og mørke kom det en tysker å la seg silkemykt ved siden av oss. Nei ikke i sengen vår men utenpå Capraia. Nydelig fendret opp, korrekt fortøyd og på toppen av det var de også veldig hyggelige. Sånne Tyskere vil gamle Norge ha på besøk.

Vi kastet loss tidlig på morgenen, satte kurs rett ut til havs for å få høyde nok til å håndtere vindskiftet fra nord-vest til vest og syd vest. Lite vind og uforklarlige store bølger fra alle kanter. Masser av 3 metere og mer en det, men Capraia håndterer jo det flott. Vind skiftet kom, men fra nord-vest til nord og da fikk vi vinden i hekken og lite trøkk i seilene og det var dumt i så stor sjø. Har Yr ferievikarer også kanskje. Katarina varmet opp sofaen i salongen med sine lille rygg igjen, mens skippern leste krim i cockpit. Det skjer jo ikke så mye på havet og vi passerte Stad i grei stil mens liten nise kom på besøk for å beundre den vakre farkosten. Kanskje det lukter fisk av skuta siden vi har sløyet så mye om bord.

Det er noe spesielt med Stad. Man blir veldig liten og ydmyk. Det er voldsom natur og mye krefter som er på gang. Det er en egen bølgevarsel for denne strekningen som store skip abonnerer på. Det sier jo litt. Vi så flere store skip som passerte og de var ikke uanfektet selv i dette stille været. I morgen blir det 15 sm på Stad og da er det bedre å være nise en båt der ute.

I skrivende stund har vi kommet vel i havn i Silda etter 50 nm. Silda er beskrevet i en tidligere blogg ettersom Håkon og jeg var innom her på veien nordover. Ikke en stor havn, ikke en havn det er så mye å skrive om, men en koselig liten havn med flotte flytebrygger, vann og strøm. Den er også trygg og god for det fleste vinder. Mye hyggelige Bavaria folk (fra 4 båter) i havna som tok oss vel i mot. De går helt hit i helgene fra Måløy (som er 5 nautiske mil, vel og merke hver vei og innaskjærs), så da er det vel trygt nok.

Det er skikkelig artig å notere alle dialektene på turen. Man burde få installert en dialekt tuner i øregangene slik at det er mulig å skjønne hva folk sier. Nok en forretningside’ folkens. Katarina babler av gårde med sin Svorsk og da er alt tilgitt og de smiler tilbake.

I dag har jeg også lest Aftenposten og noterte meg at Gahr Støre uttalte at det er viktigere ting for en ny regjering enn vannscootere, reptiler og Segway. Det var det faktisk veldig nyttig, oppklarende og  betryggende å høre. Og med disse innsiktsfulle, kloke ord fra en politiker avsluttes denne bloggen.