For en kveld. Nytrukket torsk i cockpit i shorts og kortermet. Solen skinner og en deilig varm vind. Himmelblå festivalen spilte opp med musikk som akkompagnement i bakgrunnen. Ylvingen innfrir. Det som mange vet, er at dette er stedet hvor filmserien Himmelblå ble spilt inn for noen år siden. 25 fastboende og en god del hytter. Koselig sted. Masser av båter i havna som alle hadde svelget en femmer eller to så praten gikk i ett sett. Kaos med strømtilkobling, ikke noe vann på brygga men hva betyr vel det(lenge til tannpuss uansett). Båtfolket hadde benka seg opp med campingbord og stoler på brygga og gurglet i seg desinfiserende veske i store mengder i tilfelle det skulle komme en mygg og bite. Stemningen var høy for å si det sånn.

Vi vurderte å gå inn på festivalen, men Arne var lite villig. Det var antagelig fordi jeg tidligere på kvelden hadde antydet, i en spøkefull tone, at jeg skulle be han opp på dans, helst en sving, men han tok vel ikke sjansen på at det bare var en spøk. Det hadde jo kanskje vært litt artig for lokalbefolkningen med litt underholdning fra storbyen syntes nå jeg. To yndige seilere med brune ansikter, kritthvite armer og bein, pent omkranset av litt sirumpa seilershorts i en svingende sving til ompa låtene. Ingen nedside bortsett fra at Lokalavisa, som sikkert var til stede hadde blitt nødt til å skrive om dette fenomenet fra storbyen med det sørgelige resultat at annonseinntektene kanskje hadde blitt borte i framtida og avisa hadde gått konk så det var vel kanskje like greit at det ikke ble noe av. Tror føttene mine sukket av lettelse også.  De liker ikke å bli tråkka på stakkars og Arne stiller jo ikke akkurat i lektvekts klassen. Nei da, Arne, jeg sier ikke at du er tjukk, bare kraftig, tung og muskuløs og nei, ikke grasiøs.

Arne og Nina skulle som nevnt forlate oss i dag, og det gjorde de (snufs) på morgenen. Ringe ferga og be de å stikke innom brygga for å hente de (ellers kommer de ikke innom Ylvingen), opp landgangen og noen tårevåte klemmer og så var de borte. Siden dette var litt tidlig på morgenen hadde nordlendingene dessverre ikke stilt opp med avskjedstaler og norske flagg hvilket var leit siden Nina sikkert hadde planlagt en takketale (mistenker jeg). Men hun veivet i det minste royalt med hånden (se bildet). De har nok nå kommet til mor og svigermor i Trondheim hvor de sikkert har blitt ønsket varmt velkommen og fått kaffe, kaker og koselige historier fra gamle dager.

Fredagen var bare forspillet til dagens store festival og motorbåtene strømmet til i store mengder og vi begynte å få betenkeligheter. Motorbåter går som kjent vanligvis litt raskere en seilbåter så vi så for oss en armada av seilbåter som vill komme litt senere og de ville helt sikkert legge seg på utsiden av oss (for landkrabber; fortøye i vår båt og spasere over vår båt for å komme på brygga). I og for seg greit nok når de skulle i land men litt verre når de skulle tilbake tidlig på morgenkvisten. Det er greit med hyggelige nordlendinger, men ikke når de pratesyke og sosiale kommer sjanglende over skutesida kl 4 om morgenen og stikker hodet ned i kabinen og spør om vi vil smake litt på deres fortreffelig husvin, konjakk og infeksjonsveske, eller det som verre er, husvinen blandet med Nyco = lokal champagne (drikk mens det bruser). Dette ble diskutert med vår hyggelige seilnabo og vi ble enige om at vi hadde vist mot nok ved å være der på fredagskvelden, så vi stakk halen mellom bena og kastet loss. Og riktig nok, på vei til Brønnøysund kom det 7 seilbåter, smokk fulle av glade, unge mennesker som hadde begynt å glede seg til kveldens fest (les vors) og som hadde en litt mindre stødig kurs mot Ylvingen.

Katarina var henrykt over muligheten for å komme til Brønnøysund igjen. Hun gledet seg storligen til å få hilse på vaskemaskinen igjen, uvisst av hvilken grunn. Hvordan kan noen lengte etter en vaskemaskin? Siden hun ikke er så stor har hun kanskje tenkt å krype inn i den og få noen kjappe runder i skumbadet. Brønnøysunds bryggespa høres jo bra ut og det er inkludert i havneavgiften. Kan det være en erstatning for morgenbadet mon tro?

I skrivende stund ligger vi nå ved brygga i Brønnøysund, har handlet mat, ja, vi rakk butikken, men ikke polet, så nå ser vi for oss en sund uke med mye gress og lite alkohol (nei da Ivar, vinkjellerne er ikke helt tomme). I natt og i morgen formiddag skal det regne, så nå pakker vi bort shortsen og finner fram seildressene igjen. Det bærer sydover for å plukke opp Per Gunnar og Marianne igjen om noen dager og det gleder vi oss til. Og med disse gledens ord, avsluttes bloggen for i dag.