Nok en dag i Paradis. 17 grader i kabinen på morgenen, skyfri himmel i en nydelig havn, Sleneset. Det ble imidlertid en rask prosess for å kaste loss før det ble for mye lavvann til å komme ut. Kunne jo vært en dag til, men det klør litt i sjøbeina igjen. Det ble frokost underveis i medvind og med kun fokka oppe. Storseilet ville ta sola fra jentene og da er det bare å kjøre med fokka inntil vinkelen blir rett og det ikke blir noe skygge på strategiske steder i skuta. Bikinivær sier jentene som prater om å få på seg bikini på utsiden av det litt tynnere ulltøyet. Ser fram til det.

Storseilet er nå oppe og vi kruser pent og rolig i 4 knop, nesten lydløst. Svigermors seiling om man liker sin svigermor, om man ikke liker sin svigermor, passer det kanskje bedre med kryss i stiv kuling på nordavind i Lofoten.

Jeg måtte dessverre skrive ut noe greier, signere og sende tilbake til noen store på et kontor i Oslo. Og skippern hadde selvfølgelig med en liten printer, men akk, hva med skrivepapir, det lå igjen hjemme. Vi lekte med tanken om  å lage vårt eget papir, det er jo noen små busker her og der og Arne er jo ingeniør og dessuten har vi både hammer og skrutrekker om bord, men etter et par forsøk på å finne en løsning, fant vi heller en Jokerbutikk på øya som hadde papir så da lot vi naturen være uberørt. De hadde mye rart på Joker’n, deriblant essens, konjakk XO essens om jeg tør be. Den er sikkert nydelig når den blir blandet med den lokale fruktsafta. Men med tanke på at Nina og Arne skal fly hjem på lørdag, helst ikke med luftambulanse, sto vi over den miksen.

Vi er på vei til Seløya, Augustobryggo. Dette tipset fikk vi av en sjøbåt taxi igjen. Etter et par telefoner fikk vi snevret inn hvor brygga ligger. Vi ringte nå han Svein som sa vi bare skulle ringe tel han Kjell-Inge og helse fra han Svein og så ordna det seg. På spørsmål om han Kjell-Inge hadde plass til en litt større båt ble svaret, om du ikke er hurtigruta så går det nok (og så store er vi jo ikke) og på spørsmålet om det var dybde nok, ble svaret at med 2,4 dybde kunne vi ha tre stykker av oss oppe på hverandre. Jeg syntes det hørtes lite praktisk ut, spesielt om man er underste båt så vi får passe på at vi er siste båt inn og får ligge på topp om det skulle bli slik. Utrolig hyggelige og hjelpsomme folk vi finner her i kyststrøket i Nord-Norge. Om vi vinker til en fisker når vi passerer, kommer han ut av styrhuset for å vinke tilbake. Ikke noe rart at fisken her oppe er god så hyggelig og gode folk det er her.

Vi gikk delvis utaskjærs i dag og fikk en flott panorama utsikt til Dønnamannen. Se bildet. Fjellpartiet ser ut som en mann som ligger på ryggen og sover og drømmer søtt om stjernene (eller et godt torskefiske). Ellers er det igjen helt fantastisk natur som bader seg i solen.

Og nå er vi på plass på brygga, som var ikke hadde plass til Hurtigruta, og heller ikke tre båter på toppen av hverandre (og det var jo bra) men nok til oss. Vindstille var det ikke, men vi fikk tjora fast Capraia og i kveld blir det middag på Augusto brygga restaurant. De har gud skje lov fisk på menyen.

Utsikten til de syv søstre er helt spektakulær her. Vi feirer litt at vi har kommet vel i havn (les ankerdram). En liten båt til kom inn med en hyggelig nordlending. Noen hadde puttet på et par femmere i han også. Der gikk praten, med et lunt smil, i et sett. Nå nærmer det seg middagstid så her blir det slutt på dagens blogg.